BUAs boktips

Typisk Per Nilsson. Han sitter et år etter hendelsene i Hjertets fryd og skriver. Han har møtt Amina, og blitt forelsket igjen. Livet går videre. Men han klarer ikke helt å glemme Ann-Katrin, Hjertets fryd. Han vil finne henne. Både for å kunne bli ferdig med henne å gå videre, men også for å finne ut hva som skjedde mellom dem. Da han finner henne finnere han også Love, deres felles sønn.

Boka er flott, engasjerende og fasinerende! Jeg føler med alle personene og ønsker dem det beste men har i likhet med gutten og Ann-Katrin ikke bestandig lett for å se hva som er det beste for dem. Per Nilsson skriver som vanlig bra og overraskende. Boka kan godt leses uten å ha lest Hjertets fryd, men for meg var det et gledelig gjensyn.

Sigrid

Fredrik på 17 år tenker for mye. Han tenker på selvmord, Vigrid og Rita. Og så er han sint! Han hater ALT! Fredrik slipper å gå på skolen mot at han møter jevnlig til psykolog. Han er veldig opptatt av Rita, følger etter henne, spionerer og sender meldinger. Hun er sammen med Ümit, en tyrkisk gutt. Han liker ikke at Fredrik legger seg etter dama hans og sender to av sine fettere for å ta han. Dette bygger selvfølgelig opp under Fredriks fremmedhat. Da Rita sender Fredrik melding om at Ümit har voldtatt henne banker Fredrik opp han, og blir tvangsinnlagt på grunn av sin voldelighet. Han rømmer fra institusjonen, og ringer Rita og de blir gjenforent….. Og det er her det begynner å skli ut i merkverdigheter. Hvorfor vil Rita han han, hvorfor har hun også vært innlagt og hvordan kan han ringe henne med mobilen etter at han i forrige kapittel holdt på å drukne (telefonen må jo ha blitt våt…)??? Hatromanen glir plutselig over i en slags kjærlighetsroman, og det spolerer hele boka for meg!

Fram til slutten er boka fin for de svartkledde med fett hår og mørke ringer under øynene, men det er nok ikke denne boka jeg kommer til å anbefale sterkest når de spør etter en tynn nynorsk-bok.

Sigrid